Bloggen fortsetter på www.vestfoldingen.wordpress.com

av terjeronning47 in oktober 28, 2011
Kategorier Uncategorized

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Bloggen fortsetter

av terjeronning47 in juli 13, 2011
Kategorier Uncategorized

på “vestfoldingen 2″

eller

www.terjeronning47b.vgb.no

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Våre fem dager på Svalbard – del 5.

av terjeronning47 in juli 3, 2011
Kategorier Reisebrev

Tirsdag, 21. juni 2011

Vår første hele dag på Svalbard.

Denne dagen skal brukes til å slentre rundt i byen, men først er det frokost for alle fire i leiligheten som vi låner av Sofia. Hun og Isabelle kommer tidlig ned fra Huset, og vi starter med speilegg som er Sofias ønske, og det er jo hun som eier leiligheten, og det er jo en liten takk samtidig som speilegg er en god start på dagen.

Kirken i Longyearbyen står først på dagens besøksmeny. Vi har hørt at den drives som en sjømannskirke med de aktivitetene som er vanlig på et slikt sted. Med døren oppe tjuefire timer i døgnet er et slikt sted et avkoblingens sted. Et sted der tankene kan falle i ro uten at noen stiller krav eller forstyrrer.

På veien til kirken passerer vi minneplaten over grunnleggeren av Longyear City, amerikaneren John Munro Longyear, som kjøpte Tronhjem Spitsbergen Kulkompani i 1904 og etablerte en by som skulle romme fem hundre mennesker. Allerede i 1916 overtok norske investorer selskapet til Longyear gjennom selskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Alt dette ifølge Wikipedia.

Kirken skiller seg fra en vanlig sjømannskirke ved at den har et tårn som vi ser lenge før vi kommer frem, men innvendig er den mer lik. Store fellesrom som brukes til både gudstjeneste og mange andre forskjellige aktiviteter, blant annet vaffelspising, blir vi fortalt av vikarpresten.

-          ”Den faste presten er på ferie på fastlandet”, forteller han.

Vi handler noen småting som kirken selger til inntekt for driften, takker for oss og begir oss nedover mot byen der vi slentrer gjennom gågata og både vindusshopper, shopper, spiser lunsj og avslutter med Dagens Rett på Huset.

På vei ned til byen igjen møter vi Birgit som vi kjenner fra Sandefjord og avtaler å ta en kopp kaffe med henne og en venninne som er på besøk, og ved nitiden om kvelden er vi fremme ved Radisson Blue, tar av oss fottøyet og på med tøfler, noe som er skikk og bruk flere steder i Longyearbyen.

Etter en hyggelig time sier vi takk for oss og trekker igjen oppover i retning leiligheten for å gjøre oss klare for morgendagens båttur til Pyramiden, det fraflyttede russiske stedet på Spitsbergen.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Minnetavlen over han som stiftet Longyear City

Minnetavlen over han som stiftet Longyear City

Nærbilde av minnetavlen over Longyear Citys grunnlegger.

Nærbilde av minnetavlen over Longyear Citys grunnlegger.

På vei til kirken. Du ser tårnet til høyre i bildet.

På vei til kirken. Du ser tårnet til høyre i bildet.

Inne i Longyearbyen kirke.

Inne i Longyearbyen kirke.

Sofias leilighet i det gule huset inntil foten av fjellet Sukkertoppen.

Sofias leilighet i det gule huset inntil foten av fjellet Sukkertoppen.

Et kuriost butikkskilt, men slik er det mange steder i denne byen der mange går bevæpnet.

Et kuriost butikkskilt, men slik er det mange steder i denne byen der mange går bevæpnet.

Inger Johanne prøver klær.

Inger Johanne prøver klær.

Baren Svalbar. Mange sitter ute selv om temperaturen er langt under ti grader.

Kroa. Mange sitter ute selv om temperaturen er langt under ti grader.

Det "mysser" av folk i gå gata. (foto Terje Rønning)

Det "mysser" av folk i gå gata. (foto Terje Rønning)

Inngangen til hotell Radisson Blue i Longyearbyen. (foto Terje Rønning).

Inngangen til hotell Radisson Blue i Longyearbyen. (foto Terje Rønning).


Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Våre fem dager på Svalbard – del 4.

av terjeronning47 in juli 1, 2011
Kategorier Reisebrev

Stikkord:, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Mandag, 20. juni 2011

-          ”Kom med meg. Jeg har bil”.

Sofia vinker oss med, men først må vi stanse ved skiltet utenfor flyplassterminalen, skiltet som viser avstander til mange steder i verden, også Sydpolen og Nordpolen. Vi er for øvrig fortsatt over ett hundre og tretti mil fra Nordpolen, men nittifem mil nord for Tromsø.

-          ”Vi kjører først til leiligheten min og deretter opp til Huset”.

Nå er det vår yngste datter som har styringen. Dette er hennes domene, og vi lar oss styre. Leiligheten ligger i annen etasje, høyt oppe ved foten av et fjell de kaller Sukkertoppen, og fra det største vinduet ser hun utover Isfjorden. En praktfull utsikt.

Snøscootere står overalt, også hennes, men den skal hentes og gis service og lagres til scootersesongen starter i februar. Noen sier at scooterkløen starter allerede før jul, mens andre advarer mot dette, fordi det er så mørkt. Vi som oppholder oss her i sør og ønsker å oppleve scooterturer, får vente til mars eller april.

Klokken er over fire om ettermiddagen, og vi har vært på restauranthuset ved navn Huset og hilst på flere av Sofias kolleger. Nå er vi på vei nedover igjen, nedover til sentrum for å handle mat siden hun har overlatt leiligheten sin til oss, mens hun og søsteren skal bruke et rom i annen etasje i Huset.

Klokken har blitt over syv før vi er tilbake i leiligheten. Å besøke sentrum i Longyearbyen med Sofia, betyr å hilse på en drøss med mennesker, noe vi trenger mye tid til. Alle er hyggelige, så dette er en stor fornøyelse.

Klokken nærmer seg åtte når vi er på vei oppover til Huset der vi skal spise en fireretters for å feire Sofias fødselsdag som er i dag 20. juni. Kokkene er av ypperste nasjonal klasse, så forventningene er svært store hos oss alle, men det verken Sofia eller vi vet, er at vi skal få en svært hyggelig overraskelse.

Litt over klokken åtte om kvelden blir vi fulgt til vinkjelleren av Husets sommelier eller vinkelner der vi får en flott presentasjon av Husets berømte vinkjeller, mens vi samtidig får nyte en av stedets utsøkte champagner.

Like før klokken ni sitter vi i Husets restaurant og nyter den første delen av stedets fire retters Arktiske Meny med tilpassede viner. Denne menyen finner du på www.huset.com.

To timer senere sier vi takk for maten til et sted som slår alt av det vi har opplevd tidligere når det gjelder mat og matpresentasjon. Kombinasjonen av spennende mat, tilpasset vin, presentasjon og den intimiteten restaurantrommet gir, er bare fantastisk.

-          ”Jeg følte meg så helt avslappet”, kommenterer min kjære etterpå.

Klokken halv tolv sier vi takk for oss og setter kursen nedover i retning av sentrum. Været er lettskyet men det er like lyst som det har vært siden vi kom hit opp. Jentene skal feiringen ute på by’n, mens vi som synes at natten skal brukes til å sove, skilles ved veien som går mot gate 222 der Sofia har leiligheten sin.

PS! Dette skrives onsdag 29.6, og jeg har fått beskjed om at Sofia har besteget Sukkertoppen i dag.

Se også www.huset.com der du får vite mye mer om restauranthuset, og du kan også søke på Huset på Facebook, der du får vite enda mer.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Vi er på vei opp til Restauranthuset HUSET (foto Terje Rønning 20.6.2011)

Vi er på vei opp til Restauranthuset HUSET (foto Terje Rønning 20.6.2011)

Snøscooterne ved Huset avventer neste sesong.

Snøscooterne ved Huset avventer neste sesong. (foto Terje Rønning 20.6.2011)

Vi nyter en av Husets utsøkte champagner i vinkjelleren. (foto Inger Johanne Rønning 20.6.2011)

Vi nyter en av Husets utsøkte champagner i vinkjelleren. (foto Inger Johanne Rønning 20.6.2011)

Vi er klare for å motta mat, vin og informasjon om det vi skal spise og drikke. (foto Husets sommelier 20.6.2011).

Vi er klare for å motta mat, vin og informasjon om det vi skal spise og drikke. (foto Husets sommelier 20.6.2011).

Utsikten fra bordet vårt i Husets restaurant. (foto Terje Rønning 20.6.2011).

Utsikten fra bordet vårt i Husets restaurant. (foto Terje Rønning 20.6.2011).

Husets sommelier forteller om maten og vinvalget hans. (foto Terje Rønning 20.6.2011).

Husets sommelier forteller om maten og vinvalget hans. (foto Terje Rønning 20.6.2011).

Fødselsdagsselskapet er over, og de to unger er på vei til byen for å forsette kvelden, mens vi trekker oss tilbake. (foto Terje Rønning 20.6.2011).

Fødselsdagsselskapet er over, og de to unge er på vei til byen for å forsette kvelden, mens vi trekker oss tilbake. (foto Terje Rønning 20.6.2011).

Fjellet og breen bak Huset. Etter det jeg har forstått, er det innover der Sofia kjørte med snøscooter til Barentsburg. (foto Terje Rønning 20.6.2011).

Fjellet og breen bak Huset. Etter det jeg har forstått, er det innover der Sofia kjørte med snøscooter til Barentsburg. (foto Terje Rønning 20.6.2011).

Hvitkinngåsa legger seg heller ikke om natten. (foto Terje Rønning 20.6.2011).

Hvitkinngåsa legger seg heller ikke om natten. (foto Terje Rønning 20.6.2011).

Svalbardvalmuen er en av de mange og vakre små blomstene som ikke lukker seg om natten (foto Sofia Rønning 20.6.2011).

Svalbardvalmuen er en av de mange og vakre små blomstene som ikke lukker seg om natten (foto Sofia Rønning 20.6.2011).

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Våre fem dager på Svalbard – del 3.

av terjeronning47 in juni 29, 2011
Kategorier Reisebrev

Stikkord:, , , , , , , , , , , , , , , , , ,
Det første syn av Svalbard.

Det første syn av Svalbard.

Vi sitter i nederste etasje på Tromsø Lufthavn og venter på å få komme om bord i flyet vårt, flyet som skal bringe oss til Longyearbyen ett hundre og tretti mil fra nordpolen.

-          ”Skal vi bruke samme fly som vi brukte fra Gardermoen?”

Ingen svarer, så vi får bare vente.

Endelig skjer det noe borte ved utgangsdøren. Flere reiser seg og det samme gjør vi. Det blir to køer, snart tre, men ingen presser seg fram. Til slutt har vi kommet gjennom kontrollen. Det er ombordstigningspapirene denne gangen. Utenfor ser jeg det samme flyet som vi kom hit med.

-          ”Får vi de samme plassene som dem vi hadde?”

Ingen svarer på dette heller. Time will show.

Ti minutter har gått, og vi sitter på plassene våre inne i flyet, de samme som vi hadde hit. Ingen av oss snakker. Jeg tror vi tenker. Longyearbyen på Svalbard er neste stasjon. Der Sofia allerede har vært i tre måneder.

Sånn omtrent halvannen time senere dunker jeg til Inger Johanne.

-          ”Ser du? Snødekket land? Da er det vel ikke lenge før vi lander? Ser du, Isabelle?”

Hun sitter ute ved midtgangen og sier at hun ikke ser noen ting. Hun får få vindusplass når vi flyr hjemover igjen.

Ti minutter går. Jeg kjenner at vi går inn for landing. Ser ut av vinduet. Det er mindre snø her enn på det landskapet jeg så fra flyet.

Vi er nede og flyet står stille. Midtgangen er full av mennesker. Isabelle som har sittet ytterst, er en av dem. Jeg sitter rolig. Som vanlig gidder jeg ikke å forhaste meg for å komme ut av flyet. Vi må sikkert vente på bagasjen, så det er bare å bruke den tiden vi trenger. Nå åpner det seg en plass bak Isabelle, og Inger Johanne trekker seg sidelengs ut dit. Nå er det bare meg igjen i vår treseter. Dagstursekken ligger foran beina mine og må trekkes fram, og med den i høyre hånd trekker jeg meg mot midtgangen. Denne bevegelsen gikk lettere før. Enten var det bedre plass eller så var jeg smidigere. Kanskje litt av begge deler.

Alle tre er samlet i midtgangen på flyet. Så begynner køen av mennesker å bevege seg forover. Først sakte, men så tar farten seg opp, og plutselig er vi ute av flyet og på bakken igjen. Foran oss ligger bygningen med stor skrift:

-          ”SVALBARD”.

-          ”Nå er vi framme!”

-          ”Det ser jeg vel!”

Det er kaldere enn hjemme, mye kaldere, men ikke så kaldt at vi fryser, men så er vi foreberedt både med klær og mentalt.

-          ”Hei Sofia!”

Det blir smiling, klemming og fotografering, både med og av henne som vi skal besøke samt oss som kommer på besøk og isbjørnen som står og venter ved bagasjetransporteren.

Mer om besøket på Svalbard kommer om noen dager.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Longyearbyen Lufthavn. Det er ikke så mye snø.

Longyearbyen Lufthavn. Det er ikke så mye snø.

Endelig framme. Isabelle og Inger Johanne.

Endelig framme. Isabelle og Inger Johanne.

Klemming og fotografering. Isabelle, Sofia og Inger Johanne med ryggen til.

Klemming og fotografering. Isabelle, Sofia og Inger Johanne med ryggen til.

Flyplassisbjørnen tar oss i mot.

Flyplassisbjørnen tar oss i mot.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Våre fem dager på Svalbard – del 2.

av terjeronning47 in juni 28, 2011
Kategorier Reisebrev

Stikkord:, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

2011 06 20 - Svalbard - Terjes bilder (2) - Avgang fra Gardermoen (2)

Isabelle, vår eldste, har kommet om bord i kjøretøyet vårt med sin bagasje. Bilen er ikke stor, men der det er hjerterom er det bilkupérom, så nå er kursen satt videre for Dalen Parkering ved Gardermoen.

Dalen Parkering skal være lett å finne. Kjøreanvisning fulgte med kvitteringen for bestillingen, og den virket såre enkel, men den gang ei. Skilter til riksvei 35 dukker opp til stadighet. Det samme med skiltene til Nannestad, men vi skal holde rett kurs mot Gardermoen Parkering i henhold til veibeskrivelsen, så vi dropper å følge disse skiltene til tross for at det står skrevet at vi skal bruke riksvei 35 til Nannestad. Vi er tre i bilen, tre mennesker med forskjellige meninger, men til slutt ender vi allikevel der vi skal. Eller kanskje nettopp derfor. Uansett, neste gang blir GPS’en med.

Folkene på Dalen er klare til å ta oss i mot. Jeg blir henvist til resepsjonen, betaler til en blid person, takker og forlater mennesket, kjører til rad nummer syv og traver tilbake i mine flerlags klær, klær som skal beskytte meg mot kulda på Svalbard. Sånn passe overopphetet sitter jeg endelig inne i minibussen ved siden av mine to kvinnelige medpassasjerer, min eldste datter og min kvinne.

Utenfor terminalen på Gardermoen stanser sjåføren, går ut, og det samme gjør vi. Bagasjen hentes ut fra den overbyggede biltilhengeren, og når jeg ser på alle koffertene og ryggsekkene som står samlet på fortauet, blir jeg noe overveldet. Så mye for fem overnattinger, men så tenker jeg at noe skal bli igjen på Svalbard. Dessuten er forventet temperatur dit vi skal, noe forskjellig fra der vi står nå. Så da så.

Jeg liker å ha god tid når jeg skal møte til en avtale, for det kan jo skje så mye underveis, og flyet til Tromsø og deretter til Svalbard er en avtale. Min kjære synes at jeg beregner unødvendig mye tid, men hun finner seg som regel i det, også denne gangen, så vi har god tid, tid som vi bruker til å slappe av tidlig på morgenen i terminalbygget på Gardermoen etter at vi har passert sikkerhetskontrollen.

Endelig er vi i luften. Neste stopp er Tromsø der jeg ikke har vært siden jeg var der som marinegast og slukningsmedhjelper under bybrannen i mai 1969. Når jeg ser Tromsdalen med kirken og broen under oss, er det akkurat som om jeg ikke har vært borte i det hele tatt, og minner strømmer på. Selv om det meste av veier og bygningsmasse er helt annerledes, så er broen og kirken nok til å få frem minnene.

Flyet står på bakken. Vi har fått beskjed om at vi må forlate det med all vår håndbagasje.

-          ”Ingen ting må bli igjen”, er beskjeden vi får gjennom flyets høyttalere som jeg som vanlig har vansker med å forstå, men jeg har jo medreisende.

I terminalen her i Tromsø må vi bort en gang, ned en trapp og identitetsklareres for videre ferd mot Svalbard. Der vil de nok ikke ha mennesker som tidligere er bortvist, og dette er kanskje måten å forsikre seg mot dette på. Til slutt stappes vi inn i et rom på bakkeplan, og det er fra dette rommet vi skal videreforsendes til Svalbard med det samme flyet vi ankom.

Sofia hadde fortalt at en av kokkene på Huset skulle ankomme med det samme flyet som oss. Vi vet jo ikke hvordan han ser ut, men det er egentlig ikke noe problem.

-          ”Lars Aspen”, hører jeg en høy stemme si.

Det er visst min egen, og rett bak meg hører jeg et svar. Jentene ser ham først.

-          ”Det er meg. Det er meg som er Lars Aspen”, sier stemmen som kommer fra en halv meter høyere oppe enn min øyehøyde.

Så får vi både hilst på en av Sofias kolleger, og det er jo en god start på vår videre ferd og vårt opphold på Svalbard.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.


Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Våre fem dager på Svalbard – del 1.

av terjeronning47 in juni 27, 2011
Kategorier Reisebrev

Stikkord:, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Den første gangen jeg registrerte at det var mulig å besøke Svalbard, var for tjue år siden. Det var auksjon i forbindelse med en innsamling på våre døtres barneskole. Jeg husker ikke hvor de innsamlede pengene skulle gå eller til hvilket prosjekt, men jeg husker at auksjonarius ropte ut:

-          ”Neste utrop er en tur for to til Svalbard. Det laveste bud er . . . . . ”

Hvor mye det var, husker jeg ikke, men jeg husker at jeg ropte ut en sum til auksjonarius. Jeg husker også at Inger Johanne grep meg i armen.

-          ”Hva er det du gjør? Jeg blir ikke med dit!”

Dette er tjue år siden, og det ble ingen tur til Svalbard. Jeg husker heller ikke om jeg ønsket å besøke øygruppen eller om det bare var et øyeblikks innskytelse.

Nå er det to dager siden vi kom tilbake fra Longyearbyen etter å ha vært på besøk hos vår yngste datter, Sofia, fra mandag til fredag. Hun har vært der oppe i tre måneder og har en foreløpig plan om å bli i minimum ett år og kanskje to.

Da hun overraskende kom med meldingen om at hun hadde fått jobb på det berømte Huset i Longyearbyen, ble vi raskt enige om at vi ville besøke henne i sommerperioden, og bestemte oss for at dette skulle bli fødselsdagsgaver til vår eldste datter, Isabelle, og oss selv. Vi har alle fire fødselsdager i april og juni, så det passet svært godt.

Inger Johanne kastet seg over en av sine yndlingsbeskjeftigelser som er å søke etter reiser på internett, og det gikk ikke mange dagene før tre billetter tur retur Longyearbyen var bestilt, med ankomst midt på dagen den tjuende juni som er fødselsdagen til henne som skulle besøkes. Det kunne ikke passet bedre.

Nå kom en periode med undersøkelser og planlegging.

-          Hva skal vi gjøre på Svalbard og hva slags utstyr trenger vi?

Vi snakket med henne som bor der oppe, men det var foreløpig bare mars, og snøscooteren var ennå i aktivitet, og det betydde vinter, mens vi ikke skulle reise før nærmere sankt hans, så vi var alle i litt villrede.

En av aktivitetene vi planla under vårt opphold, var en båttur enten til Barentsburg eller til Pyramiden, og siden Sofia allerede hadde vært på snøscootertur til Barentsburg, så falt vi ned på Pyramiden.

-          ”Du trenger varme klær”, leste vi på informasjonssiden på internett.

Ukene gikk, og det nærmet seg tiden for avreise. Vinterklærne som var stuet bort, ble hentet ned og lagt klar for nedpakking. Vi sjekket med Sofia og leste værmeldingene. Fra to til seks grader i Longyearbyen og enda kaldere ute på fjorden. Vi sjekket klærne igjen, prøvepakket og veide. Tjuetre kilo pluss ti kilo håndbagasje var tillatt, og vi gikk glatt under den vekten til tross for at vi hadde med en del som skulle bli igjen der oppe hos Sofia.

Flyet fra Gardermoen skulle gå tidlig på morgenen, og vi trengte noen ekstra timer til kjøring fra Sandefjord. I tillegg skulle vi plukke opp Isabelle som bor i Oslo og parkere bilen på Dalen Parkering utenfor Gardermoen, så klokken var ikke mer enn fire om morgenen da vi startet fra heimen vår i Sandefjord.

Nå var turen til sagnomsuste Svalbard i gang.

Del 2 av dette reisebrevet kommer i løpet av noen dager.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Kart over Svalbard

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Bilder fra Folehavna i Sandefjord 12. juni 2011

av terjeronning47 in juni 12, 2011
Kategorier Dagstur

Stikkord:, , , , , , , , , , ,

Folehavna ble etablert av tyskerne i 1941 og nedlagt av Forsvaret i 1993 og overført til eierne. Frem til i dag har stedet vært tilgjengelig for allmennheten, under forutsetning av at alle tar hensyn til dem som bruker de private hyttene. Det har vært en del stridigheter mellom noen hytteeiere og allmennheten rundt dette.

Bildene er fra dagens tur til Folehavna:

Havsutsikt fra Folehavna

Havsutsikt fra Folehavna (foto Terje Rønning)

Alle passasjer er fylt med grus og sikret for allmennheten. Mange var uenig når dette ble bestemt, men jeg tror de fleste er enige i dette tiltaket idag.

Alle passasjer er fylt med grus og sikret for allmennheten. Mange var uenig når dette ble bestemt, men jeg tror de fleste er enige i dette tiltaket idag. (foto Terje Rønning)

To som koser seg på Folehavna (foto Terje Rønning)

To som koser seg på Folehavna (foto Terje Rønning)

Colorlines Bohus på vei fra Sandefjord til Strømstad (foto Terje Rønning)

Colorlines Bohus på vei fra Sandefjord til Strømstad (foto Terje Rønning)

Vi raster på Folehavna. På bildet er Inger Johanne Rønning. (foto Terje Rønning(.

Vi raster på Folehavna. På bildet er Inger Johanne Rønning. (foto Terje Rønning(.

En seilbåt som sliter med seilene sine på grunn av sterk vind. Senere ser vi at seilene har kommet opp igjen. (foto Terje Rønning).

En seilbåt som sliter med seilene sine på grunn av sterk vind. Senere ser vi at seilene har kommet opp igjen. (foto Terje Rønning).

Det ser ltt kaldt ut. (foto Inger Johanne Stiklestad Rønning)

Det ser litt kaldt ut. (foto Inger Johanne Stiklestad Rønning)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Reise og opphold i Krakow i Polen mai 2011 – del 13.

av terjeronning47 in juni 8, 2011
Kategorier Reisebrev

Stikkord:, , , , , , ,

Torsdag, 19. mai 2011

Den polske presidenten Bronislaw Komorowski

Den polske presidenten Bronislaw Komorowski

Jeg er fortsatt litt ør i hodet etter at jeg har sovet med hodet i fanget til Inger Johanne. Tenk å sove midt i byen i Krakow. Nå myldrer det av folk rundt oss. Jeg stikker hånden ned i lomma for å få frem fotografiapparatet. Det er best å ha kameraet klart hvis noe skulle skje, og det må det jo, med så mange mennesker rundt de tre bilene med blålys og sotete vinduer.

En dame snakker til Inger Johanne på norsk. Jeg lytter med et halvt øre mens jeg prøver å fokusere kameraet på de alvorlige sortkledde mennene som står med en slik body-guard-dings i øret på den andre siden av de sorte bilene. Det er vel der den eventuelle notabiliteten vil dukke opp, hvis hun eller han da dukker opp.

Den norsksnakkende damen har gått litt vekk for å se bedre. Nå roper hun til oss.

-          ”Det er den polske presidenten!”

-          ”Hvem da?”

-          ”Komorowski”.

-          ”Hvem er det?”

-          ”Den polske presidenten, Bronislaw Komorowski”.

Plutselig er han der. Denne avslappede, smilende, ganske goodlooking, eu-vennlige polske presidenten fra det liberale partiet Borgerplattformen. Jeg fotograferer. Det er ikke lett med så mange myldrende mennesker rundt oss, men jeg tror jeg har fått ham i linsen. Jeg ser rundt meg. Alle smiler eller fotograferer. Presidenten vinker til oss alle. Det ser ut til at han er populær nok til å bli sittende en stund. Men hva er sikkert i Polen? Vi har jo hørt benevnelsen ”polsk riksdag”. Og Komorowski har ennå ikke sittet et helt år.

-          ”Forrige gang var det Nicolas Sarkozy i Paris”.

-          ”Hva?”

-          ”Husker du ikke at han vinket til oss fra den andre siden av gaten?”

-          ”Yes, I do.”

Vi samler ikke på presidenter, men morsomt er det når de dukker opp.

-          ”Vi ble vel enige om en tur med hest og vogn og nå er det snart kvelden”.

-          ”Jeg trodde ikke at du hadde lyst?”

-          ”Selvfølgelig hadde jeg det.”

Komorowski har forsvunnet inn i en av bilene, og folk har begynt å bevege seg vekk fra stedet her på Rynek Glowny-plassen. Vi setter kursen for alle de vakre hestene og vognene. Inger Johanne stopper ved en av dem. En flott hvit vogn med to kusker, en kvinne og en mann, begge pyntet for å ta seg ut. Sikkert en nasjonal kuskebekledning. Mannen hopper ned fra kuskesetet og åpner døren til vogna. Vi stiger inn, Inger Johanne først, slik det høver seg med et slikt transportmiddel. Vi ber ham fotografere oss før den staselige turen starter.

Kusken er flink til å vise oss viktige byggverk. Noen har vi sett, mens andre er nye for oss. Krakow er en opplevelse med alle sine gamle og godt vedlikeholdte bygninger.

-          ”Hva synes du?”

-          ”Flott!”

-          ”Hva er flott?”

-          ”Alt. Dette blir vel ikke siste gangen?”

-          ”Det blir det ikke!”

Vi smiler begge til hverandre og er enige. Krakow må besøkes flere ganger.

Tjuefem minutter senere er vi tilbake på Rynek Glowny-plassen, og det er tid for vårt siste restaurantmåltid i Krakow.

I morgen tidlig, veldig tidlig, går vi til bussholdeplassen og om bord på bussen som skal bringe oss til flyplassen utenfor Katovice, og derfra flyr vi tilbake til Sandefjord med ungarske Wizzair.

Med disse siste ordene takker jeg et foreløpig farvel til deg som har fulgt oss på vår femdagers tur til Krakow, en by som er verdt mange besøk.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

En standsmessig tur i byen med hest og vogn.

En standsmessig tur i byen med hest og vogn (foto Terje Rønning)

Hester, kusk, vogn og passasjerer.

Hester, kusk, vogn og passasjerer (foto Terje Rønning)

Rynek Glowny: Soveplass med hesteoppstillingsplass i bakgrunnen (foto Inger Johanne Stiklestad Rønning).

Rynek Glowny: Soveplass med hesteoppstillingsplass i bakgrunnen (foto Inger Johanne Stiklestad Rønning).

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Reise og opphold i Krakow i Polen mai 2011 – del 12.

av terjeronning47 in juni 7, 2011
Kategorier Reisebrev

Stikkord:, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Torsdag, 19. mai 2011

Nasjonalmuseets forside

Nasjonalmuseets forside

Etter hvert som vi kommer nærmere den store bygningen, forteller de store bildene på forsiden oss at vi har kommet til riktig sted, til Nasjonalmuseet i Krakow. Innenfor dørene blir vi ønsket velkommen av et stort og lyst inngangsparti med brede seks trinns trapper opp mot galleriets første etasje. Trappene er fylt av sittende skoleelever som venter på å bli tatt hånd om, og fra toppen på hver side går det trapper opp til galleriets andre etasje.

Vi kjøper billetter, og jeg nikker smilende til de nærmeste skoleelevene idet jeg passerer dem på vei opp trappene. De smiler tilbake selv om jeg ser at dette med galleribesøk ikke er blant de tingene de prefererer høyest.

Vi starter med første etasje og leser at bildene hovedsakelig er fra tiden etter 1890 og at de fleste av kunstnerne er fra Krakow.

-          ”Hva er hutsuls?”

Inger Johanne har heller ikke hørt om denne folkegruppen som er motiv for en stor del av malerne som stiller ut i denne etasjen, men vi finner noen forklaringer på plakater mellom bildene, heldigvis på engelsk. Resten kunne jeg senere hente fra internett. Et folk som kaller seg etnisk ukrainsk, men som holder til i fjellene mellom Polen og Ukraina. Jeg leser også at mange kunstnere i Polen er svært opptatt av denne folkegruppen på grunn av deres fargerike klær og ville liv som vandrer mellom slåsskamper og dans i en og samme sammenkomst, akkurat som bygdefestene hjemme i Norge for en god del tiår siden.

Vi fortsetter opp til annen etasje der vi finner mer moderne kunst. Nå får vi også følge av skoleklassen som er omtrent som norske elever på ekskursjoner. Noen følger lærerne, mens andre forbruker litt energi eller flørter med det annet kjønn.

-          ”Nå er jeg sulten!”

Vi går ned trappene til grunnetasjen og museets kafé der vi finner både toalett og egnet kaffe og kake. Polske kaker bør prøves. Det har vi lest i guidebøker, og vi er enige. De bør absolutt prøves.

-          ”Er du forsynt?”

Vi reiser oss fra stolene, betaler i kassen og går mot utgangsdøren og ut. Vi setter kursen tilbake mot Rynek Glowny-plassen.

-          ”Er det mer utendørs kunst her enn hjemme?”

Det er stadig vekk noe å se på. Hus, bygningsdetaljer, skulpturer, både gamle og mer moderne. Ser vi en åpen plass eller en gressbevokst plen, ser vi også en eller annen form for skulptur, så hjemturen tar litt lenger tid enn den ville gjort hvis vi kun hadde Rynek Glowny som mål, men til slutt er vi framme.

-          ”Nå er jeg trøtt!”

Inger Johanne setter seg på en oppbygget mur, og jeg legger meg med hodet i fanget hennes.

-          ”Har jeg sovet?”

-          ”Ja, gjett om!”

-          ”Hva er det som skjer?”

-          ”Jeg vet ikke. Sikkert en eller annen notabilitet!”

Jeg ser på de sorte bilene med blålys og sotete sidevinduer. Da jeg sovnet var vi omtrent alene, men nå ser det ut som om hele Krakow har satt kursen sin mot oss.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Skoleklasse på Nasjonalmuseet

Skoleklasse på Nasjonalmuseet

Hutuls på vei fra kirken og kanskje til en fest.

Hutuls på vei fra kirken og kanskje til en fest.

Moderne kunst i annen etasje.

Moderne kunst i annen etasje.

Kafeen i Nasjonalmuseet

Kafeen i Nasjonalmuseet

Bygningsdetalj i Krakow (foto Terje Rønning)

Bygningsdetalj i Krakow (foto Terje Rønning)

Barnevennlig skulptur (foto Terje Rønning)

Barnevennlig skulptur (foto Terje Rønning)


Tips oss hvis dette innlegget er upassende


Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00