Reise og opphold i Krakow i Polen mai 2011 – del 11.

av terjeronning47 in juni 6, 2011
Kategorier Reisebrev

Stikkord:, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Torsdag, 19. mai 2011

Inngangsdøren til Jan Matejkos hus

Inngangsdøren til Jan Matejkos hus

Dette er vår siste dag i Krakow. I morgen reiser vi hjem.

-          ”I dag vil jeg besøke hjemmet til Jan Matejko. Det ligger bare fem minutters gange fra hotellet, på veien ned til Rynek Glowny. Jeg så det når vi gikk ned til Rynek Glowny-plassen første dagen.”

Min kone er kunstinteressert, og jeg har sjelden noe imot å delta, tvert i mot, så vi tilbringer formiddagen i huset der Jan Matejko malte sine bilder. Et herskapelig hus etter datidens forhold. Atelieret var digert og utstyrt med modeller av det han trengte til bildene sine, blant annet en hest i full størrelse. Etasjene er mange og rommene likeså, men til slutt har vi fått nok og takker for oss.

-          ”Jeg er sulten!”

Vi har tenkt oss til Nasjonalmuseet som ligger litt utenfor byen, men først må magene fylles, så vi tar inn på et lite spisested i en park på veien til museet. Parker er det mange av i

Lunsj i en av parkene

Lunsj i en av parkene

Krakow og spisesteder likeså. Noen av dem er i gammel stil og dette er en av dem. Vi sitter utendørs og under tak av løvrike trær. Gjennom bladverket ser jeg et tårn. Slike motiver er noe av det som gjør denne byen så tiltrekkende. Lite eller ingenting ble ødelagt av bombing under krigen, så det meste står som det sto den gangen og mye er restaurert.

-          ”Skal vi si oss forsynt?”

Vi takker hverandre for maten, og jeg går inn i kaféhuset for å betale før vi går videre mot Nasjonalmuseet. På veien passerer vi flere skulpturer fra kommunisttiden. Store skulpturer av soldater og menn som arbeider hardt. Ikke én, men mange sammen. Slik var det vel den gangen. Lite individuelle motiver. Mest grupper av mennesker som trekker lasset sammen. Stalin og Lenin er vel unntaket, men her i Krakow har jeg ikke funnet statuer av noen av dem.

Vi krysser en svært biltrafikkert gate. Jeg antar det er en ringvei rundt byen. Det er lite biltrafikk inne i byen. Enda en ting som gjør

Et gammelt tårn sett gjennom trærnes bladverk

Et gammelt tårn sett gjennom trærnes bladverk

den trivelig å oppholde seg i. Her har vi mye å lære, vi som er opptatt av at byene skal være trivelige. Biler har egentlig lite å gjøre inne i en by der mennesker skal ferdes og trives.

-          ”Det der må vel være Nasjonalmuseet?”

En stykke lenger fremme ser vi en stor bygning som er trukket tilbake fra gaten. Det er lite som på avstand forteller at det er et museum, men når vi kommer nærmere, skjønner vi at vi har kommet frem, en halvtimes gange fra sentrum.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

En skulptur fra kommunisttidens Krakow

En skulptur fra kommunisttidens Krakow

Nasjonalmuseet i Krakow

Nasjonalmuseet i Krakow


Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Reise og opphold i Krakow i Polen mai 2011 – del 10.

av terjeronning47 in mai 31, 2011
Kategorier Reisebrev

Stikkord:, , , , , , , , , , , , , , , ,

Onsdag, 18. mai 2011

Den lille kirken St. Wojciech på Rynek Glowny

Den lille kirken St. Wojciech på Rynek Glowny

Det er god tid til konserten som begynner klokken syv. Vi streifer rundt den lille kirken og snart ser vi noen som nærmer seg inngangen. Vi har bestilt plass, så det haster egentlig ikke, så vi slentrer litt videre.

Ti minutter før konserten går vi inn. Det er fire rader, og vi har bestilt to stoler helt til venstre på første rad. Vi hører at orkesteret stemmer instrumentene sine om og om igjen. Klokken blir syv, men stemmingen fortsetter i rommet ved siden av oss.

Endelig kommer de inn, tre damer og en mann. Alle setter seg, vi klapper, mannen reiser seg opp og bukker, han er sikkert orkesterlederen, og vi klapper igjen. Stemmingen fortsetter en stund til, mens vi ser på. Tre fioliner og en bratsj. Jeg ser på programmet. Over halvparten er kjente klassiske svisker. Vi gleder oss. Jeg ser rundt meg. Jeg tror alle stolene er opptatt.

Stemmingen er over. Orkesterlederen ser på oss, vi klapper, han flytter blikket over til orkestermedlemmene, de smiler til

Orkesteret er klare til å starte.

Orkesteret er klare til å starte.

orkesterlederen som retter opp overkroppen, legger fiolinen inn til kinnet, legger buen på strengene, tar sats og musikken er i gang.

Førti minutter senere reiser orkesterlederen seg opp og bukker kort før han toger ut sidedøren med de tre andre orkestermedlemmene i hælene. Vi klapper og klapper. Vi ser på hverandre. Det bruker da å komme et eller to tilleggsnumre? Vi klapper igjen. Ikke så lenge denne gangen. Noen reiser seg og går mot utgangsdøren.

-          ”Hva med tilleggsnumrene? Det pleier da å være tilleggsnumre?”

Inger Johanne nikker seg enig. Vi sitter foran og er blant de siste som kommer ut. Mange står der ute litt usikre. Det mangler liksom noe.

-          ”Det ble en brå avslutning?”

-          ”Uansett, konserten var fin”.

Vi er enige om det, men det føles litt tomt uten ekstranummer, så vi lager vårt eget og spiser på Wawelka, en av Krakows eldste spisesteder.

-          ”I morgen er vår siste dag i Krakow, min venn”.

-          ”Jeg vet hva jeg har lyst til”.

-          ”Okey, da blir det som du vil, min venn”.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Reise og opphold i Krakow i Polen mai 2011 – del 9.

av terjeronning47 in mai 30, 2011
Kategorier Reisebrev

Stikkord:, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Onsdag, 18. mai 2011

Dekorasjon i Galeria Krakowska. Denne og mange flere.

Dekorasjon i Galeria Krakowska. Denne og mange flere.

Vår andre hele dag i Krakow.

Denne dagen skal vi bruke på et av de to store varehusene i byen. Begge har Galeria som fornavn, og det nærmeste for oss er Galeria Krakowska. Det er den bygningen vi passerer gjennom når vi skal til Hovedstasjonen for både jernbane og buss.

Interiøret er flott. Midtgangen i grunnetasjen er dekorert med utstilling av gamle bilkarosserier, og forretningene er som dem vi har hjemme i norske varehus. Det er egentlig litt trist, det at alt skal være så likt. Vi ender med å kjøpe oss nye sko, nye danske, ja danske Ecco-sko. Vi sparte omtrent femten prosent.

-          ”Inger Johanne, husker du at de lærerne vi snakket med på bussen fra flyplassen fortalte at begynnerlønna for lærere i Polen er tre tusen kroner i måneden. Hvordan i all verden har de råd til å handle her på dette varehuset?”

Det er noe som ikke stemmer. Jeg husker at jeg for et par år siden snakket med en cubaner som fortalte at det var lett å vite hvem som var kriminelle på Cuba. Dette var etter at vestlige varer hadde begynt å gjøre sitt inntog, og enkelt butikker hadde fått tillatelse til å selge blant annet elektronikk. Ingen med vanlige jobber, uansett nivå, hadde så høye inntekter at de kunne finansiere kjøp av disse varene. Det var kun kriminelle som klarte det, så derfor kunne politiet bare håve inn mennesker som handlet i disse butikkene. Om situasjonen er slik i Polen, vet jeg ikke, men våre lærerjenter fortalte at det var problematisk å skaffe penger til husleie i helt vanlige småleiligheter, så da så.

Ei due som ikke ser at seksualpartneren er flat og svært død.

Ei due som ikke ser at seksualpartneren er flat og svært død.

Duer forstår ikke så mye. Ikke den dua jeg så her nede i hvert fall. Ei død due som ligger flatklemt på veien, er ikke, slik jeg forstår, en god seksualpartner, men det skjønner ikke vår due som intenst prøver å voldta den døde dua.

Markeder kan tilby litt av hvert, også her i Krakow. Fristende fargerike frukter, bær og grønnsaker ligger i hauger. Noen dusjer frukten med vann. Da blir de ekstra blanke. Andre øser jordbær opp i poser, jordbær som sprer sin liflige duft over hele markedet.

-          ”Forstørrelsesglass, et slikt som kan dyttes inn i et lite skinnetui. Et slikt hadde vært kjekt å ha, så dårlig som jeg ser. Kanskje de har noe slikt her?”

Inger Johanne blir med for å lete, og i det første utsalget som har non-food, finner hun det jeg skal

Et svært rikholdig marked med alt vi kunne tenke oss av bær, frukt og grønt.

Et svært rikholdig marked med alt vi kunne tenke oss av bær, frukt og grønt.

ha. Jeg hadde sikkert ikke funnet det, så dårlig som jeg ser farger, så det er godt å ha en ved sin side, en som ser både farger og andre ting.

-          ”Kanskje vi skal fordype oss litt i det vi har sett her i sentrum?”

Vi bestemmer oss for å se om vi kan komme oss inn i bymuren. Vi forsøker oss først på Portfestningen. Der er det lett å komme inn siden døren er vid åpen.

-          ”Er det der borte restaurant?”

Noen hvitkledde personer, det ser ut som servitører, holder på med et eller annet, så jeg går bort og spør. De rister bare på hodet og smiler, så vi leter etter en inngang som kan føre oss opp i festningen. Etter litt søking finner vi en, og dermed er vi på selvguidet tur i et festningsverk fra trettenhundretallet. Alt har blitt holdt godt ved

Inne i gården i Portfestningen

Inne i gården i Portfestningen

like. Oppganger, svalganger, skyteskår, tårn, mange tårn, plantegninger over hvordan det en gang har sett ut. Jeg tenker over det vi har blitt fortalt, at Krakow ble lite ødelagt av krigen, mens for eksempel Warszawa ble høvlet vekk fra overflaten.

-          ”Tenk hvis vi ikke hadde fått den andre verdenskrigen. Tenk på alt som da fortsatt ville stått uendret og gitt oss gode kunnskaper om hvordan det var før”.

Vi begynner å bli både tørste og sultne, men Inger Johanne har gått og ruget på et eller annet spørsmål, og plutselig står en smilende ung mann foran oss. Vi blir stående og prate. Han forteller at han er student, studerer statsvitenskap, og forteller oss at det vi trodde var et torturinstrument, er et heiseverktøy som ble brukt til å heise opp tunge ting fra gaten og opp til der

Inne i gården i Portfestningens

Inne i gården i Portfestningens

forsvarerne holdt til.

-          ”Dere er ikke de første som spør om det samme”, sier han, ”de fleste tenker mer voldsomt enn praktisk”.

Nå er det tørsten som får vår oppmerksomhet. Ølet i Polen er godt, selv om guidebøkene presiserer at det tsjekkiske er bedre, og et egnet serveringssted ligger like under forsvarsmurene, så vi slipper å gå særlig langt.

-          ”Polske kremkaker bør prøves”, har vi hørt, og nå har vi anledning.

Servitøren smiler når vi ber om øl og foreslår med en gang en av sine kaker. Vi takker nei og holder stand inntil hun kommer med ølet. Da har vi ombestemt oss. Det blir eplekake med krem til meg og en litt mindre farlig kake til Inger Johanne som må tenke på sin diabetes.

Polske kremkaker med øl.

Polske kremkaker med øl.

Klokken har blitt fire og Mariakirken står for tur. Mange har fortalt oss om hvor flott den er. Det utvendige har vi allerede sett. Nå er det interiøret som gjelder. Vi husker det andre har fortalt, men at det skulle være så overdådig, hadde jeg ikke forestilt meg.

-          ”Du har sett noe lignende i Roma”, sier Inger Johanne.

-          ”Ja, men allikevel”, svarer jeg.

I tillegg til Mariakirken har Rynek Glowny enda en kirke. Denne er liten, med plass til tjuefem mennesker, og vi har bestilt billetter til kveldens kammerkonsert og gleder oss stort.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

En liten del av Mariakirken.

En liten del av Mariakirken.

Den lille kirken St. Wojciech som er en av de eldste i Krakow. Konserten som vi skal oppleve foregår her. Kirken rommer totalt tjuefem mennesker.

Den lille kirken St. Wojciech som er en av de eldste i Krakow. Konserten som vi skal oppleve foregår her. Kirken rommer totalt tjuefem mennesker.

Kveldens kammerorkester i kirken St.Wojciech

Kveldens kammerorkester i kirken St.Wojciech

Terje mater duene på Rynek Glowny

Terje mater duene på Rynek Glowny


Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Reise og opphold i Krakow i Polen mai 2011 – del 8.

av terjeronning47 in mai 29, 2011
Kategorier Reisebrev

Stikkord:, , , , , , , , , , , , , , ,

Tirsdag, 17. mai 2011

Terje hvilker på en av de mindre stolene.

Terje hvilker på en av de mindre stolene.

Fra Kjærlighetsbroen over elven Wisla legger vi kursen langs elven mot Schindlers Fabrikk. Veiene er mange og flere valg må tas, men polakkene er velvillige veiledere når kartboka ikke strekker til.

Først kommer vi til en merkelig plass, en ganske stor plass, med store stoler av jern spredt rundt på plassen.

-          ”Sett deg på en av stolene”.

Inger Johanne vil fotografere. Jeg må gjøre et lite jump for å komme opp på stolsetet, siden setet er så høyt oppe. Mens jeg sitter der, ser jeg rundt meg. Mange gjør som meg, sitter på stolene for å fotograferes, men jeg må innrømme at de aller fleste er noen tiår yngre.

Plassen heter for øvrig Plac Bohaterow Getta og er en del av den jødiske innmurte gettoen under krigen. Stolene skal symbolisere etterlatenskapene som ble igjen da jødene ble fraktet vekk med jernbanetog. Like i nærheten ligger også ”Museet For Nasjonens Hukommelse” (Muzeum Pamieci Narodowej) og apoteket som forsynte jødene med nødvendige medisiner. Dette ble for øvrig drevet av en polsk ikke-jøde som ville forbli på stedet selv det ble innmurt og avsondret fra resten av Krakow.

-          ”Men nå må vi videre hvis vi skal rekke Schindlers Fabrikk før museet stenger”.

Vi krysser den sterkt trafikkerte veien ved Tram-stasjonen med mange skinneganger. Det var kanskje her jødene ble dirigert om bord i togvognene for å bli sendt til konsentrasjonsleirene. Vi begir oss østover langs elven.

-          ”Så lite mennesker det er her?”

Det stemmer. Det blir stadig færre mennesker å se. Bygningene blir mer og mer slitne, og en del ser ut som gamle nedrivningsbare fabrikker. Et sted blir vi stanset, fordi veien ikke går lenger. Vi går tilbake, stopper en enslig forbipasserende som dirigerer oss videre gjennom en undergang under togskinnegangen. Det er ikke usant det vi har blitt fortalt. Det er ikke så lett å finne frem til Schindlers Fabrikk.

-          ”De elektriske turistbilene går jo hit”.

Inger Johanne minner meg på at de elektriske bilene oppe ved Rynek Glowny er merket med Schindlers Fabrikk og går hit, så det kan jo ikke være så vanskelig, men vi ser ingen trafikk, så de må bruke en annen vei.

Vi søker videre, og plutselig ser vi en gruppe mennesker utenfor en bygning med nyoppusset fasade. Når vi kommer nærmere,

Schindlers Fabrikk med nyoppusset fasade.

Schindlers Fabrikk med nyoppusset fasade.

ser vi at de er samlet rundt en glassvegg med mange bilder av menneskeansikter.

Vi spør og får beskjed om at

-          ”Ja, dette er Schindlers gamle fabrikk som er pusset opp til museum”.

Vi blir gående inne i bygningen i et par timer. Vi ser bilder og videointervjuer av mennesker som vitner om det Schindler utførte til fordel for jødene. Denne mannen som var nazist fra nitten tretti og som kjøpte denne fabrikken som var plassert inntil en konsentrasjonsleir med det ene formålet å tjene penger på billig jødisk arbeidskraft. Jeg tenker mens vi går.

-          ”Hva er det som får en slik mann til å forandre seg så mye at han risikerer sitt eget liv for å berge over tusen jøder? Ikke bare en gang, men flere ganger.”

Vi blir stående å se på bildet av den egentlige Schindler.

-          ”Jammen er han lik skuespilleren. Det samme med den jødiske arbeidsformannen som også er svært lik skuespilleren. Eller omvendt”.

Jeg tror vi begge er slitne i hodet etter to timer i Schindlers gamle fabrikk. Det var jo her alt skjedde, og det er ikke så mange år siden.

Det er godt å komme ut i frisk luft. Legge alle inntrykkene bak oss, selv om mye sitter igjen. Jeg tror det er viktig å fokusere på det som er bra. Schindler som forandret seg, den polske apotekeren som ikke ville la jødene i stikken bak ghettomurene og alle de andre som hjalp de innestengte, noen litt og andre litt mer.

-          ”Det er viktig å tenke på det som er bra!”

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

De gamle bildene gjør inntrykk.

De gamle bildene gjør inntrykk.

Den originale Schindler.

Den originale Schindler.

Et bilde som gjorde og gjør inntrykk på meg.

Et bilde som gjorde og gjør inntrykk på meg.

Så dystert, så dystert.

Så dystert, så dystert.

Også et bilde som gjorde inntrykk på oss begge.

Også et bilde som gjorde inntrykk på oss begge.

Slik ble jødene murt inne i ghettoen.

Slik ble jødene murt inne i ghettoen.

Brakkene på baksiden av fabrikken. Schindlers del av konsentrasjonsleiren.

Brakkene på baksiden av fabrikken. Schindlers del av konsentrasjonsleiren.

Wisla-elven etter besøket på Schindlers fabrikk. Hvilken kontrast?

Wisla-elven etter besøket på Schindlers fabrikk. Hvilken kontrast?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Reise og opphold i Krakow i Polen mai 2011 – del 7.

av terjeronning47 in mai 28, 2011
Kategorier Reisebrev

Stikkord:, , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Tirsdag, 17. mai 2011

Klokken er over tolv, og vi skal ned i det gamle jødekvarteret Kazimierz og derfra over elven Wisla til Schindlers Fabrikk. Vi har lest at seksti tusen jøder bodde i bydelen Kazimierz før krigen. Bare to tusen overlevde tyskernes massakrer, men få kom tilbake til Kazimierz etter krigen.

I dag er mye av bydelen renovert og mange butikker har funnet sin plass her, blant annet stoffbutikker, og Inger Johanne finner

Stoffbutikk i Kazimierz

Stoffbutikk i Kazimierz

en med godt utvalg. Vi legger igjen noen zloty og vandrer videre med noen meter kjolestoff i ryggsekken.

Vi begynner etter hvert å bli sultne igjen, og etter litt leting finner Inger Johanne en av byens melkebarer. Krakows melkebarer er enkle kaféer som serverer enkel mat til en rimelig penge, blant annet barszcz som er en tynn rødbetesuppe. Det er i alle fall det guidebøkene forteller oss.

-          ”Dette må vi prøve”, mener hun. ”Jeg har fått det servert i Larvik av en polsk restauratør, og nå vil jeg prøve den her den hører hjemme”.

Vi åpner døren til melkebaren. Jeg ser langt innover i et smalt rom. Det ser svært enkelt ut, men jeg kjenner ingen advarende lukt, så vi fortsetter inn mellom bordene og inn til det innerste rommet der en romslig dame befinner seg mellom et kasseapparat og en ståldisk med stålcontainere og pleksiglass over, slik de har i iskrembarer. Det er her maten ligger.

Inger Johanne har den nødvendige erfaringen og bestiller Barszcz, den polske rødbetesuppen. Jeg synes den ser svært tynn ut og

Melkebaren med blant annet rødbetesuppe

Melkebaren med blant annet rødbetesuppe

vil ha noe ved siden av, og raskt får vi hjelp av en ung mann som er den neste i køen, så når vi forlater disken, bærer vi med oss to dype tallerkener med Barszcz med poteter i den ene og bønner i den andre, og en slags rulletter med kål som vi skal spise ved siden. Maten er verken det beste eller det verste jeg har smakt, heller noe midt i mellom, men jeg spiste opp alt og ble mett og omtrent tjue kroner fattigere.

Nå setter vi ny kurs, denne gangen for Schindlers Fabrikk. Kartet viser at vi må krysse elven Wisla, og heldigvis velger vi den riktige broen.

Hva jeg mener med den riktige broen?

Broer kan være kjedelige, men det er ikke denne. Jeg vet ikke hva den heter, men jeg kaller den Kjærlighetsbroen, fordi par som gifter seg setter fast sin egen hengelås i nettingen som danner en vegg mot elven. Jeg kan tenke meg at dette skal være med på å beskytte paret mot brudd. Om det virker? Tja, se det er en annen

Kjærlighetsbroen med hengelåser

Kjærlighetsbroen med hengelåser

sak. Vi er i alle fall så heldige at vi får observert et brudepar med fotograf som monterer sin hengelås i nettingen.

Vi får også tatt en masse bilder før vi er over på den andre siden og fortsetter mot fabrikken til Schindler.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Reise og opphold i Krakow i Polen mai 2011 – del 6.

av terjeronning47 in mai 27, 2011
Kategorier Reisebrev

Stikkord:, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Tirsdag, 17. mai 2011

Wawel-høyden

Wawel-høyden

Vi er på vei fra Rynek Glowny mot Wawel, og snart ser vi en høy mur foran oss.

-          ”Dette må vel være Wawel-høyden? Se de høye murene!”

Vi ser på kartet og blir raskt enige. Dette er Wawel med borgen og katedralen. Her bodde det mennesker for femti tusen år siden, og byggingen av dagens bygninger tok til i år 1038. Imponerende!

Vi går rundt murene med klokken for å komme opp i borggården, og må gjennom en passasje med en billettluke litt tilbaketrukket fra passasjen. Vi går bort til billettluken og spør om vi skal betale noe. Damen som sitter der smiler til oss og sier at det gjelder hvis vi skal inn i bygningene, men ikke hvis vi bare skal gå utenfor.

-          ”Vi kan ikke bruke for lang tid her i dag. Det er så mye annet som skal sees i dag.”

Vi følger muren ut mot elven Wisla og nyter utsikten over til byen på den andre siden.

-          ”Jammen er det vakkert. Ikke slik som jeg trodde på forhånd, men så visste jeg veldig lite da”.

Inger Johanne nikker seg enig uten å svare. Hun har fått øye på to mennesker, en dame og en mann, som jobber med bilder, og vi

Våre kunstnervenner på Wawel-høyden

Våre kunstnervenner på Wawel-høyden

setter kursen mot dem. Bildene er for det meste av bygningene og bygningsdetaljene her på Wawel-høyden. Vi blir stående å betrakte mannen som arbeider med en tynn pensel. Han lager syltynne streker selv om penselen ser ganske bred ut. Damen henvender seg til oss med et spørsmål, og en halv time senere står vi med en akvarell i hånden. Vi har tatt bilder av hverandre og byttet epost-adresser. Hva er vel som en hyggelig og interessant passiar slik på formiddagen med lokale mennesker, mennesker som er opptatt av stedet de bor på og det som skjer der og har skjedd der, det de holder på med, og som har tid til å prate.

Vi har fått anbefaling om å ta turen ned i undergrunnen for å treffe den ildblåsende dragen Smok Wawelski. Katedralen og borgen får vente til en annen gang. Vi har fått signal om at vi trenger en hel dag til å se det som er inne i bygningene.

Inger Johanne går foran mot et lite hus med en åpen dør. Vi ser inn og oppdager trapper som går virvlende nedover mot undergrunnen og dragen. Vi ser på hverandre og nikker. Billetter løser vi ut i en automat, og så er vi på vei nedover mot jordens indre.

-          ”Tør du dette da?”, spør jeg smilende, men uten å få svar.

Inger Johanne pleier ikke svare hvis hun føler at hun er i risikable farvann. Da biter hun tennene sammen mens hun gjennomfører det hun er usikker på om er spesielt lurt, og nå er det slik. Trappene fører oss dypere og dypere ned mot Smok Wawelskis enemerker, og etter en godt stund stopper trappene. Foran oss ligger dragehulen med ujevn grunn og rått uthuggede vegger og tak. Vi går og vi går, og det samme gjør tiden. Svakt lysende lamper sørger for at vi ser hvor vi går.

Endelig ser vi lys, og etter litt mer tid grønt gress og elven Wisla, og der til venstre, ser vi Smok Wawelski. Han står helt stille, på

Dragen Smok Wawelski blåser ild

Dragen Smok Wawelski blåser ild

sine seks bein, men er allikevel i stand til å blåse ild mot himmelen, mens ungene kravler rundt beina hans. Vi morer oss med å betrakte og ta fotografere barna og den forferdelig farlige Smok Wawelski.

Langs elven er det anlagt en smal spaser- og sykkelvei. Med kort avstand står benker. Vi velger en av dem og setter oss for å nyte medbrakt niste, mens fuglene nyter smulene som jeg kaster til dem.

Klokken er over tolv, og vi skal ned i det gamle jødekvarteret Kazimierz og derfra over elven til Schindlers Fabrikk.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Reise og opphold i Krakow i Polen mai 2011 – del 5.

av terjeronning47 in mai 26, 2011
Kategorier Reisebrev

Stikkord:, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Tirsdag, 17. mai 2011

Gatene er pyntet med den nå avdøde polske paven.

Gatene er pyntet med den nå avdøde polske paven.

Jeg våkner i det lyset siver inn av vinduet, ikke på grunn av lyset, men brummingen av store busser, omtrent fem minutter mellom hver av dem. De stanser rett utenfor vinduet, står og går en stund før motorduren stopper et par minutter, før de starter igjen og kjører av gårde. Slik fortsetter det et par timer. Senere oppdager vi at vi har et busstansepunkt rett utenfor vinduet vårt.

Det var kjølig i går, omtrent som hjemme i mai, og det er like kjølig i dag, men hvem bryr seg om det. Det er ikke regn, og vi skal se og oppleve mer av Krakow, og frokostbuffeten venter.

-          ”Inger Johanne, det er morgen og Krakow har våknet for oss!”

Vi stresser ikke, men koser oss med en god frokostbuffet, nødvendige toalettbesøk og tannpuss før vi er på gaten igjen på vei ned mot Rynek Glowny.

-          ”Er de ekte, tror du?”

Jeg har stoppet ved en beholder med blomster. Vi blir stående og snakke om en tilsvarende situasjon på Kanariøyene, og jeg bøyer meg for å ta på dem.

-          ”Ja, de er ekte!”

Uansett, blomstene er vakre, selv for meg som er så fargesvak at jeg nesten ikke ser forskjell på sort og hvit.

Vi rusler litt rundt på plassen og studerer den utvendige utsmykningen på Mariakirken. Vi betrakter barna som mater de mange duene på plassen og fortsetter gjennom Tøyhallen med sine mange utsalg av brukskunst, smykker og andre småvarer.

Etter en stund, klokken er halv elleve, forlater vi Rynek Glowny med kurs for Wawel-høyden med borgen og den store katedralen.

Gatene nedover er pyntet med bilder av den tidligere paven, Johannes Paul, som er på vei til å bli saliggjort for å bli helgen. Det er Djevelens Advokater i Vatikanet som skal ta denne beslutningen, og Polens innbyggere håper på det beste.

Wawel-høyden snakker vi mer om i morgen.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Reise og opphold i Krakow i Polen mai 2011 – del 4.

av terjeronning47 in mai 24, 2011
Kategorier Reisebrev

Stikkord:, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Mandag, 16. mai 2011

”Har du pakket ut den store kofferten allerede?”

Jeg har vært på toalettet, og er imponert over min effektive kone. Jeg viser at jeg setter pris på at hun har ordnet opp. En koffert på over tjue kilo. Vanligvis bruker jeg ryggsekk og ofte pakker jeg ikke ut, men bruker ryggsekken som skuff og skap, men dette er bytur, så da så. Dessuten er det tillatt med trettito kilo i hver koffert, så selv om vi må betale for hvert kollo som sendes, blir totalprisen for flyreisen gunstig.

”Skal vi gå ut nå?”, spør en av oss og få minutter senere vinker vi til damen i resepsjonen og forsvinner ut døren.

”Hvilken vei skal vi gå?”, spør jeg.

”Denne veien”, sier Inger Johanne.

”Hvordan vet du det?”, spør jeg.

Hun svarer at hun har sett på kartet, mens jeg har gjort noe helt annet, så hun leder an når vi legger i vei.

Etter en stund ser vi et rundt murhus foran oss. Det ser ut som en del av en gammel borg. Vi ser på kartet og finner at dette må

Barbakan eller Portfestningen

Barbakan eller Portfestningen

være Barbakan eller Portfestningen som vi må rundt for å komme til bymuren som vi må gjennom for å komme inn i Krakow sentrum.

På den andre siden av muren ser vi innover en ganske smal gate, og i enden av gaten et formektig kirkelignende bygg. Senere skal vi komme til å bruke denne gaten ganske ofte. Den heter Florianska og fører oss ned til byens største åpne plass. Navnet på plassen er Rynek Glowny og kirken er Mariakirken, en overdådig utsmykket kirke innvendig.

Kirker er det for øvrig svært mange av i Krakow. Sekstiseks stykker blir vi fortalt av en eller annen. På Rynek Glowny ligger enda en kirke i tillegg til Mariakirken, en ganske liten en med sitteplass for tjuefem mennesker. Det er her vi to dager senere skal overvære en intimkonsert fremført av fire unge strykere.

Vi spaserer ned Florianska mens vi ser i butikkvinduer. Vindusshopping er den rimeligste måten å shoppe på ble jeg en gang fortalt.

”Hva ser du etter, min venn?”, spør jeg.

”Jeg trenger sko og veske”, sier vennen min.

”Hvor mange har du hjemme?”, spør jeg.

”Sko er viktig, og veske som hører til er også viktig”, uttaler min kone. Jeg tenker etter og er enig.

”Se der!”, sier Inger Johanne. ”Jan Matejko, det navnet har jeg hørt tidligere”.

Jeg ser på en dør med et smilende hode over, og et annet hode ved siden. En plakett på den andre siden forteller at dette er huset til Jan Matejko som mange mener er Polens største billedkunstner.

Rynek Glowny er ikke akkurat stappfull av mennesker, og det er kanskje ikke så merkelig. Været er kjølig, kjøligere enn da vi reiste hjemmefra og plassen er veldig stor.

Jeg kjenner en rumlende følelse i magen. Foringstid.

”Skal vi spise?”

Vi ser på hverandre og finner raskt ut at vi er enig. Vi går ut av plassen og inn i en av sidegatene der vi finner et sted. Inn en døråpning og ned i en kjeller der alle lampene lyser rødt.

”Husker du det vi leste?”, spør Inger Johanne.

”Hva da? Oj, nå husker jeg. Barer som er røde tilbyr ikke bare drikke, men også tjenester av det mer amorøse slaget”.

Vi blir sittende, dette er ingen bar og angrer ikke. Forretten er en suppe servert i en beholder som er laget av brød. Nydelig. Deretter hovedrett og flathamret svinekotelett uten ben på toppen av en miks av kål og potet. Til slutt kaffe. Alt til en pris av et par hundre kroner.

Mette og fornøyde returnerer vi til hotellet.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Reise og opphold i Krakow i Polen mai 2011 – del 3.

av terjeronning47 in mai 23, 2011
Kategorier Reisebrev

Stikkord:, , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Mandag, 16. mai 2011

Hotel Matejko i Krakow

Hotel Matejko i Krakow

Jeg sitter godt fastklemt mellom Inger Johanne og en av våre to unge kvinnelige medsittere i baksetet i minibussen. Vi har lagt flyplassen bak oss og har kommet oss ut på hovedveien til Krakow. Det er ettermiddag, og vi regner med å være i Krakow i god tid før solen går ned. Jentene og vi finner raskt tonen og er snart i gang med å bytte kunnskap.

De forteller at de er lærere begge to og har vært i Norge noen dager for å oppleve landet vårt. Flybillettene tur-retur har de betalt under hundre zloty for, forteller de, noe som tilsvarer et par hundre kroner. Når vi spør om hva de synes om Norge, får vi bare positive tilbakemeldinger. De legger til at en nyutdannet lærer i Polen får en lønn på tre tusen kroner i måneden, så de har ikke all verden å rutte med, men de har bodd gratis hos en norsk venn, og har besøkt både Frognerparken og flere steder i Drammen, så vi antar at de må ha besøkt en med tilknytning til den byen.

Praten går tett helt til vi kjører inn på hovedbusstasjonen i Krakow. Senere oppdager vi at dette er hovedstasjon for både buss og tog. Jentene vil gjerne hjelpe oss med å finne fram til hotellet vårt, hotel Matejko som kanskje er oppkalt etter gaten som heter Matejki eller maleren Jan Matejko, men etter noen spede forsøk med kart og pekefinger, ender det med at vi bestiller taxi. De får visittkortet vårt før vi sier farvel med et ønske om kanskje å se dem igjen i Norge.

Drosjene står oppstilt rett utenfor busstasjonen som er under tak, og det går bare noen minutter før vi er installert hos en grei taxisjåfør, og etter ytterligere ti til femten minutter stanser bilen utenfor et bygningskvartal som blant annet rommer Hotel Matejko der vi skal bo i fire netter.

”Nine zloty”, sier mannen bak rattet.

”I beg your pardon?”, spør jeg.

”Nine zloty”, gjentar han.

”Okey”, svarer jeg, betaler ti zloty, sier ”keep the rest please”, griper kofferten og går før han ombestemmer seg med hensyn til prisen.

”Ti zloty?”, sier jeg til Inger Johanne før vi går inn døråpningen til hotellet.

”Ja”, svarer hun, ”tjue kroner for et kvarters taxitur”.

Vi har fått et signal om prisnivået i Krakow og gleder oss allerede til våre fem dager i byen, men det får dere høre mer om i løpet av noen dager.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Reise og opphold i Krakow i Polen mai 2011 – del 2.

av terjeronning47 in mai 22, 2011
Kategorier Reisebrev

Stikkord:, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Mandag, 16. mai 2011

Våre to medpassasjerer i bussen til Krakow.

Våre to medpassasjerer i bussen til Krakow.

Halvannen time etter planlagt avgang, er vi i luften. Det er fortsatt tidlig på ettermiddagen, og flyturen forventes å ta et par timer, så vi regner med å få sett litt av Krakow allerede i dag.  Om bord har vi det ganske komfortabelt, mer komfortabelt enn om bord i flyene til Ryan Air, men matserveringen kunne vært utført raskere. Vi må vente til de som sitter foran oss har bestemt seg, funnet frem betalingskort eller penger og betalt, og dette må jo ta den tiden det tar. Matbestillingen og betalingen burde vært mulig å gjøre samtidig som vi bestilte og betalte billetten og booket inn, alt via internett. Allikevel, summen av våre opplevelser med Wizzair er en ubetinget tilfredshet.

Knappe halvannen time senere lander vi i Katovice. Flyplassen virker liten tatt i betraktning av at det bor over tre hundre tusen mennesker i byen og to millioner syv hundre tusen i hele distriktet Katovice, men kanskje de har flere flyplasser? En times biltur fra Katovice ligger flyplassen i Krakow. Kanskje den er større? Hva vet jeg?

En sak er noe bemerkelsesverdig. Jeg registrerte ingen andre norske passasjerer om bord i flyet. Betyr det at denne daglige flighten er kun arbeidstransport for polakker som jobber i Norge og bor i Polen? Det er mye jeg grubler over når jeg begynner å gruble, og dette er en av dem. For mange år siden da jeg var sjømann, gikk jeg på et kurs som skulle sette få mennesker i stand til å hjelpe mange overlevende hvis båten eksploderte. Da lærte vi at vi først skulle se, deretter tenke og til sist utføre. Senere har det blitt slik at jeg har lett for å betrakte og deretter tenke:

-          ”Hvorfor er det slik?”

Skulle jeg gått videre til tredje trinn som er å utføre, måtte utførelsen bli å spørre hver enkelt om de er polske eller norske, men slikt gjør man bare ikke.

Etter at vi har fått bagasjen vår, går vi ut av terminalen mot tre mellomstore minibusser som er merket med Krakow. Vi setter kurs for den første av dem. Døren inn til passasjersetet ved siden av sjåføren er oppe, og en mann bruker setet som skrivebord. Han løfter hodet når vi står ved siden av ham, og ser på oss. Vi spør om bussen går til Krakow. Egentlig et unødvendig spørsmål siden bussen er merket med byens navn, men mannen svarer med ett ord:

-          ”Names?”

Vi svarer med våre navn, og kulepennen hans vandrer nedover listen som ligger på setet. Plutselig stopper kulepennen sin vandring. Han løfter hodet og ser på oss.

-          ”Yes”, sier han og peker på døren midt på bilens høyre side.

Inger Johanne forsvinner inn døren, mens jeg løfter den over tjue kilo tunge kofferten inn i bilens indre, rett bak døren der Inger Johanne forsvant inn. Deretter følger jeg etter inn den samme døren. Jeg ser meg rundt og finner min kjære i baksetet ved siden av to unge damer. Inger Johanne spør meg om hvor jeg vil sitte, mens hun flytter seg mot siden slik at det blir plass mellom henne og den ene av de unge.

Turen til Krakow er estimert til cirka en time, og det gir oss god tid til å bli litt kjent med våre to medpassasjerer, men det er en annen historie som følger innen få dager.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende


Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00